Dølafe

Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.

Det var imidlertid langt til tettsteder med avsetning for ferske melkeprodukter, og det var tradisjon for å fôre opp dyr til slakt i dølafeets distrikt. Derfor ble dølafeet avlet som et kombinasjonsfe for mjølk og kjøtt og ble rundt 1900-tallet regnet for å være det tyngste feet i landet med ca. 350 kg levendevekt. I dag veier ei dølaku i dag ca. 500 kg.

Selv om det aldri ble full enighet om en felles rasestandard for dølafe, hevdet mange at hun skulle være svart med brun ål. Rektor Hirsch på Jønsberg landbruksskole brukte denne malen når han utviklet en stamme på slutten av 1800-tallet, med mål om at disse dyra skulle utmerke seg fra andre raser. Jønsbergstammen ble velansett og fikk betydning i utviklingen av dølafeet, og Hirsch er av mange regnet som dølafeets far. I dag er noe av det mest karakteristiske ved rasen den fargevariasjonen den representerer med farger som svart, brunt, rødt, hvitt og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Langt de fleste dyra har store horn, men det finnes også dyr som er kollet

Kilde: Norsk Genressurssenter, brosjyre 2017