Hvorfor drive med gamle kuraser?
Det er flere praktiske, økonomiske og samfunnsnyttige grunnlag for å velge gamle kuraser. Nedenfor tar vi for oss de viktigste argumentene:
Hvilke praktiske og økonomiske fordeler kan de gamle rasene gi?
Mindre forforbruk og plasskrav kan gi bedre tilpasning til produksjonskapasitet. Du må se på ressursgrunnlaget på din gård for å vurdere dette.
Slakteordning for urfe gjennom Nortura har gitt merpris for kjøtt fra gamle raser. Markedet vil ha dette unike kjøttet tilbake, og vi håper å kunne tilby merpris for slaktene
De gamle rasene gir ekstra tilskudd for bevaringsverdige kyr ; 3 460,- kr pr ku (2020-tall)
Mindre forforbruk og plasskrav gjør at du kan produsere på flere kyr, på tross av noe lavere ytelse og tilvekst, på samme ressursgrunnlag. Dette gir i mange tilfeller konkurransedyktig økonomi.
De gamle rasene er helsesterke.
Disse rasene er nøysomme og svært gode beitedyr og beiter allsidig både på innmark- og utmarksbeite. Tilvekst og melkeytelse er moderat, men de yter forholdsvis bra også i ekstensiv drift med høy andel beite og grovfor og lite kraftfor.
Små dyr gir mindre tråkkskader på beite.
De kan gi mindre behov for ombygging ved restaurering av fjøs, og dermed bidra til å spare investeringskostnader.
Godt flokkinstinkt og gemytt, gjør at de er enkle å håndtere på beite.
Hvilken samfunnsnytte bidrar du til ved å satse på gamle raser?
Melkevolumet er på veg ned/har stagnert. Samtidig har økt produksjon av norsk storfekjøtt minsket behovet for import. Flere urkyr med lavere avdrått vil bidra til høyere kjøttproduksjon fra både melk- og ammekudrift.
Det er mer bærekraftig å produsere norsk melk og kjøtt på beite og grovfor, og bruke mindre kraftfor. De gamle rasene egner seg svært godt i beite-/grovforbasert produksjon.
Bærekraftig produksjon bidrar også til å svare på samfunnsoppdraget. Husdyrbønder er avhengig av politisk støtte og tillit fra forbrukerne. Husk at bare rundt 2% av befolkningen driver med husdyr. Vi er avhengig av tillit fra de øvrige 98 % også !
Beitebasert husdyrhold er avgjørende for biologisk mangfold i kulturlandskapet.
Pleie av kulturlandskapet er avhengig av beitedyr over hele landet.
Det er ingen motsetning mellom gamle raser og de moderne rasene. Eksempelvis utgjør de gamle rasene overhodet ingen trusel mot Nrf-avlen, da de gamle rasene utgjør mindre enn 2 promille av melkekyrne i Norge !
Hvilken andre fordeler kan de gamle melkerasene gi?
De er trivelige og pene dyr med særpreg og karakter. Det økonomiske teller, men du som bonde skal også trives i jobben!
Urkyrne har vært her siden jegerne og fangstfolkene ble bofaste og startet med husdyrhold. Det er en ære og glede å bringe urgenene videre !
Har du spørsmål om urfe og drift? Ta kontakt!